starten

Jeg er glad i nesa mi. Hver dag og hele tiden er jeg glad for at den sitter på plass. Ikke for at den er særlig pen, i følge mamma er den heller stor og litt rund. Jeg har egentlig aldri karakterisert den som dèt, men kanskje den er litt fyldig når jeg tenker meg om? Nei, det er ikke selve utformingen jeg setter pris på ved nesa, det er at jeg kan assosiere forskjellige dufter med tidligere hendelser og episoder, og slik glede meg til noe. Som for eksempel at i denne skrivende stund har jeg sjokolademuffins i ovnen, noe nesa mi kan fortelle meg. Jeg må også nevne at på kjøkkenbenken står lunkne eple-og kanelmuffins og hviler, sammen med rykende varme muffins med blåbær og nøtter.
Jeg er visst i det produktive hjørnet. Bare synd det gjelder muffins og ikke skole.

November er en stressende måned. Det er den o'store eksamensmåneden, og samtlige studenter blir, om ikke stressa over egen situasjon, stressa på andres vegne. Dette semesteret har jeg av en eller anna grunn, og på en eller anna måte, klart å ligge i forkant av pensum. Det fortjener jammen en klapp på skuldra (og kjære sensor, gjerne en god karakter), og jeg har derfor god samvittighet etter å ha tilbrakt dagen på kafè sammen med en studievenninne. Selvfølgelig ble det skolesnakk, men ingen av oss ville snu samtalen tilbake dersom vi rota oss bort på andre samtaleemner.
Det er imidlertid et viktig semester for min del, da jeg skal forberede (og forbedre) meg på en veldig ønsket livssituasjon som masterstudent. Jeg må nok skru opp seriøsiteten et hakk dersom jeg, forhåpentligvis, kommer inn på studiet. Jeg må bare finne den knappen først...

Heldigvis skal jeg, en periode etter jul, reise litt bort. Og det er vel i all hovedsak det denne bloggen skal dreie seg om etterhvert.

Jeg gleder meg.


Men i mellomtiden skal jeg spise muffins.