høst.

De fleste er glade i sommeren. I alle fall oss nordlendinger. Vi liker lyse netter, varme(re) dager, glimt av sol og selvfølgelig utepilsen. Jeg er selvfølgelig med på den, og liker å legge til at denne årstiden bringer hjem vennene mine fra ulike studie - og jobbforpliktelser i vårt langstrakte land. Jeg må imidlertid innrømme at det er høsten som rører kroppen min mest. Når kveldene lar skumringen ta over lyset, når moltekartene blir oransje og spiselig og blåbærene klare for pannekakene liker jeg meg best. Som i dag, en søndag etter en kveld på byen, har jeg plassert meg på verandaen for å la tankene flyte fritt. Jeg lukter den deilige høstlukta, hører biler fylt med mennesker som enda har ferie og som bruker de siste timene av døgnet til alt de er verdt. Jeg har tent ikke mindre enn fire kubbelys, satt meg på saueskinnet mitt og hentet pelspleddene fra i fjor som jeg brer over meg.

Og med nydusja hår og tekoppen i hånda gjør jeg meg klar for et nytt semester med studier.

For ikke lenge siden fikk jeg tilbudet om et masterstudie jeg lenge har ønsket å gå på. Jeg har ikke vært særlig optimistisk ved tanken om å dra tilbake til Trondheim etter et fantastisk halvår i Nicaragua, men å kunne få oppfylle studiedrømmen jeg har hatt de siste årene, er et tilbud jeg ikke kunne si nei til. Jeg har likevel vært i tvil i sommer, og har håpet at skjebnen ville ta på seg ansvaret for å bestemme hva jeg skal gjøre fremover. Jeg håper den har valgt rett.

Jeg kan likevel lage meg en liste over noe å se frem til i høst. Jeg gleder meg til å se mine herlige romkamerater igjen, med kosekvelder i kollektivet hver tirsdag. Jeg gleder meg til å kunne begynne å få treningsrutinene på plass igjen, jeg har snart vært åtte (!) måneder uten, noe som merkes på både kropp og humør. Jeg gleder meg til å ta bøkene og studiene fatt igjen, da denne sommeren tidvis har bestått av 62 - timers arbeidsuker og alt for mye dobbeljobbing.

Og sist men ikke minst gleder jeg meg til at underveis og etterhvert som disse spennende student-månedene passerer, skal jeg ut på nye eventyr igjen.