Selv om jeg innerst inne gleder meg, har jeg et par tanker for mye i hodet mitt akkurat nå. Dette fører til at pakkinga går tregt, oversikten er ikke optimal, og jeg drar ikke like mye på smilebåndet som jeg burde.
Man hører ofte at hunden er menneskets beste venn, noe jeg absolutt er enig i. Selv om de ikke snakker, kommuniserer de likevel, og de er verdens beste lyttere. Vår hund har vi hatt i over sju år, og denne jula skulle komme til å bli hennes jul nummer åtte. Dessverre ser det ut til at det stopper her for hennes del, noe som er totalt hjerteskjærende. Så mye glede hun har gitt blir nå erstattet med alt for mye sorg.
Jeg tenker likevel med glede på utallige dagsturer til Hinnstein, overnattingstur på langt verre fjell (og ja, hun nektet å sove ute - hun sov inne i teltet sammen med meg!), fisketurer og rolige skogstrasking. Verdens beste Arja finnes ikke mer, og jeg savner henne så utrolig.
Lykke til på de evige jaktmarker, verdens beste turkompis :,(
