Jeg skrev dagbok under hele oppholdet. Hver kveld oppsummerte jeg dagen fra de ulike hjemmene vi sov i, litt for å huske hendelser, litt for å huske stedsnavn, og litt for å huske hvordan det føltes å være akkurat der og da.
Det jeg sitter igjen med er minnene om støyen fra gatene, som var fulle til alle døgnets timer. Det ble danset salsa på fortauene, solgt grønnsaker på hvert eneste hjørne - og vi ble kjørt forbi av akkurat slike biler du tenker på når du hører ordet "Cuba". Jeg må innrømme at jeg ble overrasket over at flesteparten av bilene faktisk var gamle amerikanere, og ikke bare et sjarmerende fåtall til glede for turistene.
Jeg innser at jeg ikke husker så mye detaljer, annet enn følelsen (som er alt for vanskelig å beskrive), og er derfor glad for at jeg har dagboka i bokhylla. Skal prøve å få fotoalbumet som er under prosess litt mer detaljert.
