Fútbol

Dagene er lange i León. Vi står opp tidlig og sovner sent, selv om vi er trøtte allerede klokka seks. I går var nok en lang, men innholdsrik dag, som starta som den bruker. Haner, colibrier og flyalarm vekka oss til gallo pinto (bønner og ris) og bananchips, ananas samt ferskpressa gulrot - og vannmelonjuice. Klokka halv åtte er temperaturen på behagelige 25 grader, noe som etter et to-ukers opphold snart begynner å virke for kjølig når vi vandrer til Casa Protocolo eller Universidad de Derecheo.
Etter to timer med spansk grammatikk, hentes vi av bussen som tar oss med til stranda. Og the fact at bussen må stoppe opp midt i dreiinga for å rygge seg til i nesten hver en sving, illustrerer hvor smale gatene egentlig er. Dette fører til at  hele trafikken stopper opp, som for oss uansett ikke virker å være i system i det hele tatt, og det tutes og ropes for å få sjåføren til å skynde seg - med bussen på skeiva med to av dekkene på fortauskanten. I går da dette skjedde, kom det plutselig et stort smell, og jeg var sikker på at vi ble beskutt. Det tror jeg også en del av de andre som satt på tenkte, for det gikk et synkront hyl blant passasjerene, før vi turte å se ut vinduet. Men neida, det var bare en sinnsyk rakett som var blitt fyrt av, til ære for Jésus. Her i byen, og i landet forøvrig, er det nemlig én eller annen helgen som feires hver dag, med raketter, parader, faner og blomster.
På stranda fikk vi lunsj, før jeg kasta meg ut i havet. Vi har hatt badeforbud de siste dagene på grunn av veldig sterk strøm og høye bølger, noe som bestemmes av badevaktene våre - to lokale surfere. Men det er ikke slik at de stopper oss om vi virkelig vil - vi blir bare ikke redda dersom noe skjer.
Etter siste spanskseminaret før helga (ps. Marvely fortalte Hector i baren at vi på gruppa var veldig smart! Yes!) tok bussen med seg de som ville til en fotballarena i León. Det var tid for fotballkamp mellom miksa lag av europeere og latinoamericas. Uten å ha vedlikeholdt formen noe særlig må jeg innrømme at jeg var ganske spent på hvor lenge jeg ville klare å holde ut, og det skal nevnes at temperaturen her, selv om det var på kvelden, ikke gjorde ting noe bedre.
Jeg skal ikke skryte på meg noen former for fotballferdigheter når det kommer til taktikk og regler. Jeg skal heller ikke skrive noe om at jeg er veldig ballkyndig, med beina i alle fall, men jeg kan bli sykt gira. Faktisk så gira at fotballturneringa for min del endte opp med én stykk hoven ankel, plassert på bussetet foran meg, med ispose som var surra fast med bikinitoppen min. Det verste var vel at dette skjedde i den første kampen, så isen ble ikke lagt på før to timer seinere - men jeg er jo ikke pyse. Derfor joina jeg like godt salsakveld på Olle etterpå, for jeg syntes jo ikke det var så vondt! Og her sitter jeg da, dagen etter, i hengekøya med foten plassert høyt, og er så og si handicappa.
MEN, ikke nok med det.

Om fem timer stikker vi til San Juan del Sur, en plass sør i landet, som byr på strender, festival og surf.
Jeg håper bare det finnes hengekøyer for tilskuere.

Her er Marvely i "klasserommet" vårt, og er veldig glad fordi vi er så smart

En stykk sliten fotball-Issi som kjøler ned hevelsen med cervezas til isposen kommer. Au!