Ay, herido!

At oppholdet mitt snart er halvveis er for meg uforståelig. Når jeg tenker på at jeg ikke har mer enn noen uker igjen her, ser jeg allerede for meg hvordan jeg med opphovne øyne skal si adios til León og Nicaragua. Men det er mye jeg skal gjøre før den tid kommer, og har heldigvis mange dager igjen som skal nytes.

(Ok. Det er ikke så kort tid. Vi snakker faktisk 6 - 7 uker. Men jeg hadde nok blitt grepet av samme jeg-vil-ikke-dra-herfra-panikk hadde det vært snakk om måneder)

I går sov åtte av oss en la casa de Rigo, som er lokalisert på stranda. Med surfebrettet under ene arma, sekk på ryggen og frukt i den andre, gikk jeg sammen med noen medstudenter fra skolen tirsdags ettermiddag. Gitaren, bærbare høyttalere og forventningsfulle smil var også medbrakt, i det vi gikk innom Playa Roca for å spise middag. Grupos numeros dos y cinco var nemlig ferdig tidlig med skolen, og hadde ikke neste clase før onsdag etter lunsj. Med andre ord, ei perfekt unnskyldning for å ha bål - og pysjamasfest på stranda.

Etter å ha spist møtte vi tre av våre lokale venner og slo av en prat - på spansk. Det blir mye que? og como? når vi forsøker å praktisere og forstå, men de er tålmodige og gjentar gjerne. Det er imidlertid mest gøy for dem - vi blir bare flaue - hver gang (og det er ofte!) at vi oppfatter et ord å være noe anna, slik at setningen får en heeelt anna betydning. Når jeg hører "Skal jeg gå med kyllingen for å du skal danse" sier det seg selv at jeg blir sittende å stirre ut i lufta for å vente på at hjernen min skal forstå sammenhengen. Men vi lærer. 

Jeg har forresten lært meg hva vondt er på spansk. Og "au" er ikke riktig å si, men ay! Jeg forstår at å reise med meg selv er en risikosport, jeg har sår på tærne, rifter under beina, rur på knærne og oppskrapa legger og lår. Jeg har gnagsår, hadde en forstua ankel, forbrent i ansiktet, og rift på håndleddet. En del av sårene på beina skyldes skateboard-skade, som har vært betent, men som nå etter tre uker ser ut til å gro. Ruren på knærne kommer av surfebrettet mitt, noe som forsåvidt håndleddskaden også stammer fra. Kraftige strømmer, store bølger og meg - ingen god kombo. 

Og, det glemte jeg, jeg har fått dusinvis av myggstikk. Jeg snakker grande! Og et av dem - på øyet.

Et av mange gatemalerier i León

På tur til Corinto med niños con cancer (barn med kreft og deres foresatte. Enkelte hadde aldri sett sjøen før). Et veldedighetsprosjekt - og en veldig fin og spesiell søndag. Her er samtlige sliten.  

Mange sitter/står/henger i gatene. Dag inn og dag ut.

Playa Roca. Reggae, rytmer og rom. 

Solnedgang etter surfing i kraftige bølger. 

Fulgt av stort bål og cervezas i la casa de Rigo. 

Jeg kan tro det vil, for kroppen min sin del, bli greit å komme hjem og ikke bli så utsatt for småskader. Det vil si, dersom jeg klarer å dra hjem. Jeg tror uansett det blir hasta luego, i stedet for adios.